torsdag 29. oktober 2009

Sang og musikk


Alexander er veldig glad i at mammaen synger for ham. Gråter han, kan hun bare synge, så blir han nesten alltid rolig med en gang. Da ligger han i armene hennes og lytter. Det er også deilig å sovne i mammaens armer imens hun synger. Trygt, varmt, godt og beroligende.
Det er ingen tvil om at mammaen er glad i Alexander. Det vet de begge to. Alexander belønner kjærligheten ifra mamma og viser sin egen ved å gi mammaen gode smil. Han prøver også og fortelle det til mamma. Det er så deilig at mamma svarer når Alexander prater med mamma. Lydene han lager er ikke helt som mammas lyder, men han prøver iherdig. En dag skal han klare det, og da kan han og mamma synge sammen..

tirsdag 27. oktober 2009

6 ukers kontroll.

Da har vi vært å hilst på helsesøster og barnelegen. Mamma har jo fått hilst på helsesøster før, men du va litt opptatt i mormor sine arma den dagen, tru ikke du registrert at damen va hjemme her heller. Vi målt vekta di, 6250 gr., lengden din, 57cm. og hodeomkrets, 40,5cm. Så lyst dæm i øyan dine og sjekka korr sterk du e. Dæm syntes no du va sterk å ja. Dæm syntes hodet ditt hadd vokst my siden sist, så dæm villa vi skull kom tebake om 14daga å mål en gang te. Helsesøster sa at d kuinn vær fordi hodet va trykt sammen ved fødsel, å d va d jo. Du va jo en liten conehead når du kom, de at du vart tatt me vacum hjalp vel også på hodeformen. Dæm vil no mål igjen, bare for å vær sikker på at alt e bra. Du va en fin å frisk baby, med fin hud og god øyenkontakt. Å etter at mamman kledt av dæ klærn når vi kom dit, va du still å rolig som du pleie. Du skreik en del før mamma kledd av dæ, men du va trøtt og sikkert litt sulten, sjøl om mamma tilbudt dæ puppen før vi for. Men du vart fort rolig igjen da, sovna til og med oppå mamman din imens vi fikk siste infoen av helsesøster.
Før vi for ifra kontoret fikk du drikk dæ mett, så du sovna igjen med en gang vi kom ut i frisk luft. Du ligg i vogna å søv enda. Den har æ dratt inn i gangen, for å vær sikker på at æ høre dæ når du våkne. Du like at æ svare dæ når du rope, hvis æ ikke gjør d, bli du redd virke d som. De kainn æ forstå, så æ passe på å vær der for dæ. Glæde mæ te du våkne igjen æ, litjguten min. Da ska vi kos oss sammen igjen..

mandag 26. oktober 2009

Den skjønneste..

Kjæreste gutten min..

Du e så skjønn. Virkelig deilig e du. Vi kose oss bra, vi toan. Vi e aldri langt unna hverandre, lengste æ har vært bort ifra dæ e når æ har gått på butikken.

Du like best å sov oppå mamman din, pappaen e også go å sov på. Du kose dæ når vi går på badet for å stelle, da ligg du å pludre å smile. Vi bli ofte en stund på badet vi toan, for du har så my å fortell mæ. Om morran også, når du e ferdig me første matinga i senga, ligg du der å prate te mæ. Virke som du har d godt sammen oss. Vi har de ihvertfall godt sammen dæ.

No har du fått interesse for babygymmen, d e spennende å ligg der å slå på leikan som heng i den, å sjå at du får dæm te å sving fram å tebake. Da prate du å me oss. Du e så deilig skjønn, å hver dag e så spennende sammen dæ. Plutselig kan d skje nå nytt, og kontaktem mellom oss bli stadig sterkere.

Snart ska pappan din ta ut permisjonen sin hain å, d bli godt te dåkker toan d. Får dåkker kos dåkker å bli mere kjent me hverandre dåkker også. Sånn som d e no, e pappaen veldig sliten, han e jo borte i 12 tima av døgnet og søv i 4-5 tima, å da e d ikke så my tid igjen sammen dæ. du e jo ikke våken hele tida du heller, og ofte heng du klistra te mammas pupp. Kanskje vi ska ordne sånn at pappaen får mulighet te å mate litt også.

D e så godt å vær sammen dæ, å hver natt når vi sovne sammen, glær æ mæ te å våkne å sjå fjeset ditt igjen. De e ofte d første æ sjer.

Gla i dæ vennen min!

mandag 5. oktober 2009

Alexander "den store"'s fødselshistorie

Gutten min kom den 17.09.09 klokka 1939.

Denne dagen ville legene "tvinge" ham ut.

Var på overtidsvurdering tirsdag 15.09, og da tok legen en stripping på meg. Det måtte ha hjulpet, for i fem tiden Torsdags morgen hadde jeg smårier, men sovnet ifra dem igjen. Da vi kjørte inn til føden kl. 0900 hadde jeg dem igjen. Telte cirka 5-6 stk på turen inn som tok ca en halvtime. Nevnte dette til den jordmoren som viste oss inn på fødestuen for ctg-scan og innsetting av pille, men hun sa at de vistes ikke på registreringen i det hele tatt.. Etter den første ct scan'en ble det innsetting av modningspille og så en ny scan. Lå vel der i en og en halv time før jeg fikk dra hjem. Fikk beskjed om å komme tilbake med en gang hvis riene ble vonde.

På vei hjemover kjente jeg at riene ble kraftigere. Når vi kom hjem, lagde vi oss en hamburger hver, før vi gikk for å sove litt. Det ble aldri noen soving på meg. Riene tok seg bare mer og mer opp, og jeg lå bare og tok tiden, var vondt nok til at jeg ikke fikk sove, men hadde ikke noe lyst til å dra inn før avtalt tid. Var også greit at Tommy fikk sove litt, da han hadde jobbet noen timer denne natten. Klokken halv to begynte jeg å kle på meg, vi skulle inn for ny vurdering til klokken tre. Egentlig skulle jeg nesten bare dratt tilbake med en gang jeg kom hjem hvis jeg hadde hørt på jordmor. Klokken to ropte jeg på pappaen, som sov enda, og sa jeg syntes vi skulle begynne å dra. Det var da 2-3 minutter mellom hver rie og de varte i et til to minutter.

Tommy slapp meg av ved inngangen på kvinne og barn senteret, og jeg satt nede i "lobbyen" i en stol og ventet på ham. Hadde med en varmepute som jeg hadde på korsryggen.Da vi kom opp på føde øst ble vi vist inn på et nytt føderom, og jeg fikk påmontert disse putene for en ny registrering av fosteraktivitet og rier. De ble jeg liggende med en god stund, fordi babyen var så rolig. De ville ha noen spark ifra ham. Tommy satt og fulgte med på rietelleren, og så godt når en ny rie startet. Han hjalp med å huske å puste rolig. Var kvalm, og følte jeg måtte kaste opp. Brakk meg flere ganger under riene, men kastet ikke opp. Fikk beskjed om å gå på do for å tisse, og da stakk jeg fingeren i halsen og kastet opp. Bedre der enn i en pappskål i senga følte jeg. Opp hadde det kommet uansett, og det var fryktelig godt å tømt magesekken. Så slapp jeg å tenke mer på det..

Når Jordmor endelig ble lei av å vente på bevegelser ifra babyen, fikk jeg gå i dusjen. (etter forespørsel av meg. Var lei av å ligge i senga, var vondt til stumpen min) I Dusjen fikk Tommy vannslangen, og måtte spyle meg på kommando. Det gikk i kommandoene "Magen" og "hele meg". Etter en stund kom Jordmor inn og spurte om vi kom ut snart, og jeg lurte på om jeg fikk lystgass når jeg kom meg ut av dusjen, noe hun bekreftet. Da fikk jeg litt styrke å gå på og klarte tilslutt og komme meg ut av dusjen. Vel oppe i senga ikledd i lekker sykehus-skjorte, fikk jeg påmontert putene for registrering igjen. Fikk beskjed om at muligheten for andre stillinger var meget begrenset, for jeg måtte ha disse putene på, for ettersom fødselen ble satt igang ville de ha kontroll på babyen. Nå begynte riene å virkelig bli vonde.


Jeg spurte igjen om lystgass, og fikk masken. Den hjalp meg virkelig, for jeg fikk iallefall pustet ordentlig i håp om at gassen skulle ta smertene. Var spent ettersom jeg har hørt at mange blir kvalme av gassen, men det gikk helt greit til meg. Registrerte at jordmor sa til Tommy at hvis jeg ikke sluttet å puste inn gassen når riene var over, måtte han ta den ifra meg, for ellers kunne jeg svime av. Jeg holdt godt i maska, faktisk så godt at jeg brøyt av gass slangene to ganger under kraftige rier.

Nå begynte riene mine å bli så kraftige at de innimellom var doble. Den ene rien rakk ikke å gi seg før den andre begynte. Litt misfornøyd var jeg da jeg ikke fikk hvile imellom riene. Nå begynte det å bli skikkelig åpning, riefremmende drypp ble koblet på meg og legen ble tilkalt. Ting begynte å skje. Jeg begynte å pressrier, men holdt igjen, hadde hørt at man godt kunne holde igjen til man ikke klarte å holde tilbake. Legen ble også bekymret fordi fosteraktiviteten var så rolig, og når jeg begynte å pressrier hadde hun bestemt seg for at gutten skulle ut, og det raskest mulig. Nå skulle han taes med vakum. Nå var det to jordmødre der pluss legen, og det ble tilkalt barnelege. Jordmødrene stresset rundt og ga hverandre små korte beskjeder. Nå fikk jeg ikke bruke lystgassen mer. Føttene ble lagt i bøyler, de var stresset merket jeg. Trodde at bøylene på sengen var ødelagte, og hadde jeg ikke vært så sikker på at alt var greit, og hatt såpass sterke rier hadde jeg nok latt meg stresse av dem. Når legen skulle sette på sugekoppen protesterte jeg, for DET gjorde vondt. Hun fikk byttet den i en mindre kopp (tror jeg), og fikk lirket den på. Så fikk jeg beskjed om å presse. Føltes som om alt skjedde på ett eller to press. En brennende følelse, før alt slapp, og jeg kunne ligge der og slappe av..

Nå fikk jeg ikke med meg alt, men fikk fortalt at barnelegen gikk ut igjen da babyen pustet og var frisk og rask. (han hadde stått og ventet ved døra i tilfelle det ble bruk for ham). Babyen ble holdt opp ned, fikk et klask på stompen, lagde nesten ikke lyd, før han fikk komme på brystkassen min. Tommy fortalte meg at det var blitt en gutt. Jeg lå der og var bare så fornøyd med at jeg hadde fått gutten min og at jeg kunne slappet litt av igjen. Han lå og holdt rundt fingeren min, vi hadde endelig fått møte hverandre. Begge var vel fornøyde, for vi ble begge meget rolige og koste oss sammen. Tommy fikk klippe navlesnora, og etter en god stund la vi gutten til brystet. Så ble han stelt av jordmor, og fikk hilse på pappaen, som imellomtiden hadde fått tatt de telefoner og sms som var forventet. Vi var endelig blitt tre, nå var Alexander kommet.

Under hele fødselen hadde vi på radioen, og jeg husker Black eyed peas kom med i got a feeling (tonight's gonna be a good night) og jeg sang til min sambo, og vi var enige om at dette ville bli en god kveld. Når Alexander kom, var der yogafire med super kul med kniv. Disse sangene vil for alltid minne meg om min kjære lille sønn.


49 cm lang, 3815g og en hodeomkrets på 35 cm.