onsdag 12. mai 2010

Vår og Thailand

Endelig har våren kommet. Den sloss littt med kong Vinter enda, men stort sett vinner våren. Og når våren slipper sine solstråler ned i hagen min, ser jeg GODT hvor mye det er som må gjøres før det blir noe koselig der.. og med en liten på straks 8 mnd som klatrer der det muligens kan klatre, er det ikke enkelt å få tid til å gjøre noe i hagen. Mor må jo stelle hjem også.

18 mai drar vi til Krebi, Thailand. Der blir vi til 20 juni. Da håper jeg virkelig at sola har fått leget den tørre psoriasisfylte huden min. For her har det blomstret de siste mnd. Jeg er full av nye røde prikker, og de er kommet på steder det aldri har vært noe utbrudd før. Satser på å ha en del mindre flekker til jeg kommer hjem. Perfekt hud blir det nok ikke på leeenge, desverre.

Med vårens skiftende vær er det ikke rart vi gleder oss til å reise. Og SELVFØLGELIG drar vi hele familien! Mamma, pappa og lillegutt. Hunden kan nok desverre ikke bli med.. og det blir litt godt til mor. Mange har kommentert om vi faktisk orker å reise så langt med Alexander.. vi har jo bestilt billetter, og planlagt å reise, så det sier vel seg selv? Han er tross alt en smile blid gutt, som sjelden er sint og sur. Blir spennende å se hvordan 19-21 timer flyreise og flyplassopphold virker på humøret til oss alle. Vi har kjøpt oss en titanium baby reisetrille, har et håp om at ingen stopper meg når denne skal bæres inn på flyet, for da har vi reisetrille vi kan bruke på flyplassene. Den veier 6 kg, og er litt større enn maks grensa på håndbaggasje i lengde, men vi har hatt med en bag på den sizen før, så jeg håper det går bra. Også gleder jeg meg til å slappe av i en hel mnd med mine kjære. Ikke noe husarbeide, ingen niste og middagslaging hver dag.. ingen daglige sysler. Skal nok bli lei, og glede meg til å komme hjem tenker jeg.

Som nevnt over, har lillemann virkelig begynt å utforske verden. Han klatrer opp på alt han finner, og en periode kom det en del blåmerker, for da veltet han så lett. Nå har han den balanseevnen litt mere inne, så da skal han utfordre seg selv enda litt mere.. nå setter han seg opp på knærne og vil gjerne prøve å slippe det han støtter seg til. Og den største fryd er hvis mamma eller pappa holder ham i hendene sånn at han kommer seg opp på bena. Da lyser ansiktet opp i et meget fornøyd, men likevel spent, smil.

Akkurat nå sover han ute i vogna si, jeg sitter på tappa sammen med Misee og nyter vårsolen. Deilig med en liten pause i hverdagen.

Ser dette ble et langt innlegg, og det uten bilder! JEg skal legge inn bilder, men har ikke lagt dem inn på pcn enda. Det jeg nå tenker er at jeg må skrive oftere, slik at innleggene blir lesbare i lengden.

Takk for at du orket å pløye deg igjennom teksten. Koselig med kommentar.

Klem