søndag 29. november 2009

Tanker en Adventsmorgen

Idag er det offisiell start på julemåneden. 1. søndag i advent. Tiden for julestress og julemas, men også tiden hvor man kan snike til seg ekstra kos og hygge. Jeg hadde tenkt å få unna gavene tidlig i år, men sitter igjen med nesten alle. Huset skal vaskes og pyntes, det skal bakes også. Vi skal vel kanskje få laget noe på "hobbykvelder" også. Føler det allerede som litt stressende. Vil heller bruke tid sammen deg.

Har lagt deg i vogna di nå, du var trøtt, tok et par minutter meg rulling fram og tilbake før du sovnet med smokken i munnen og Nalle i hånda. Håper du får sove litt, og at du sover godt for det hadde vært morro om du var litt opplagt til familiemiddagen vi skal på idag. Mormor synes det er så godt å treffe deg, og det kommer sikkert noen onkler og tanter også. Hadde derfor vært greit at du var opplagt, så du kunne kose deg litt du også..

Gleder meg til førjul og romjulstiden, blir godt å dele den med deg og pappan din.

lørdag 28. november 2009

Sove alene!

Jeg har merket at det sakte men sikkert har bygget seg opp til dette; du må legges på soverommet, og sove alene til vi kommer og legger oss. Da du var "liten" kunne du sove på mamma og pappa til vi gikk opp, vi kunne legge deg i vogga eller i barnevogna, og du kunne sove der en stund, før du ville sove på oss igjen. Nå finner du ikke roen her nede på stua. Du roper "uhææ" og "hæow" og forteller oss at du er trøtt og vil sove. Lyset er irriterende, og alle lyder holder deg våken.

Jeg tok et oppgjør med meg selv igår, og bestemte meg for at dette var dagen. Nå måtte mamma gi litt slipp på deg. Jeg stelte deg, og bar deg opp. La meg i senga sammen deg, ga deg smokken, og sang for deg.. helt til du sovnet. Så snek jeg meg ned, med tårer i øynene. Et skritt imot uavhengigheten for deg.. et savn for meg.

Jeg syntes det var så godt at du likte å sove på meg, er så glad for alle stundene vi satt i stolen sammen, og døste. Er glad for at jeg ikke lot meg lure til å legge deg i vogga, men isteden nøyt all den tiden jeg kunne med deg i armene. Jeg er ikke klar for å slippe deg, men vet det er det beste for deg. Enda har jeg nærheten din når vi ammer, og når vi sover om natten når du ligger ved siden av meg. Håper du blir en gut som vil like å få mye kos, for mammaen din vil gjerne gi deg det.

Frykter for at tiden vil gå så fort fram til du ikke trenger mammaen din. Håper at jeg får gjordt jobben bra inntill da, at du velger å trenge mammaen din likevel. Glad i deg stumpen min

søndag 15. november 2009

Du vokser så fort

Du er alt blitt 6450g og 59cm. Størrelse 50 er det en stund siden vi brukte, men jeg har ikke klart å pakke dem bort enda, venter jeg litt til, kan jeg pakke med størrelse 56. Du kan fremdeles bruke den størrelsen, men det er vel ikke lenge til vi må slutte med den også. Da er det mange plagg som jeg har gode minner ifra som du ikke kan bruke. Kjenner jeg blir litt emosjonell når jeg tenker på det. Lille gutten min, du begynner å bli mere baby, spedbarnsperioden har nok vært over en stund også.

Du elsker å spise og smake på ting, og synes det er spennende å bruke hendene. Bamser, klær, tepper og fingre går ofte inn i munnen. Knyttneven skal suges på. Bading er kjempegøy, vannet er så godt imot kroppen, og stelling er så koselig! Da ligger du så bra til at du kan få god øyekontakt med mammaen, og da babler du ivei og krydrer samtalen med herlige glis. Trilleturer elsker du. Da ligger du og lytter på alle lydene rundt oss med øynene sperret opp. Det tar deg lang tid å sovne, fordi du er så nysgjerrig på alle disse lydene. Du har begynnt å ta deg pauser i måltidene for å snakke med mammaen din. Gjerne med puppen i munnen. Vi er ikke s gode på det med å skilles fra hverandre enda. Mamma liker godt at du sover i fanget, og det gjør du også. Da er det ikke bare å legge deg ned i vogga. Derfor blir vi sittende i stolen sammen.. og kose oss.

Det er deilig..

lørdag 7. november 2009

Blog-candy.



Ønsker du deg en advents kalender stappa av scrappeutstyr?
Da har du muligheten hos Carrin!
24 pakker er pakket, nummerert og klar til å finne sin nye eier.
Se innlegget hennes på
Frist: 25.november.
(Eska med de 24 pakkene sendes samme dag slik at den er hos deg til den 1.desember :))



Hvem kan vel motstå noe sånt?

Dine bamser og deg


Mammaen din har i et par dager lagt de to minste bamsene dine sammen deg. Har lagt dem i armkroken din, og da henger de fast der. Du har vist mer og mer interesse for dem. Spiser på dem, griper etter dem og holder dem. Du smiler til dem og prater. Du er så søt med dem. De er så myke og gode, og du smiler når jeg stryker dem over kinnet ditt.

Mamma har introdusert dem fordi hun synes det er så koselig å se at du har dine kosebamse-kompiser. Vet at de er fine å ha når verden går deg imot. Mammas kosebamse-kompis var casper. Hun lekte alltid med casper, hadde ham med over alt, helt til han forsvant en høst. Når våren kom, og mamman din fant sin casper under en busk, hadde hun vokst ifra ham. Casper og mamma hadde vokst ifra hverandre.

Det er så godt å se deg interessert i bamsene dine og lekene dine.. det gjør godt i et mammahjerte.

søndag 1. november 2009

Prate

Prate, det kan du. Før vi står opp av senga, får du fortalt en hel historie med lyder. Når vi så kommer ned på stellebordet, har du jaggu enda mer du skulle ha sagt. Og på stua, når du ligger og leker med babygymmen får du også prøvd stemmeprakten. Du smiler, jabber og hyler om hverandre. Det er virkelig spennende å høre deg bruke stemmen din, det synes vist både du og jeg. Du elsker at jeg svarer deg med å etterligne dine lyder, men det er også spennende å lytte når jeg snakker mitt språk til deg. Jeg vet ikke hvor mye du forstår meg, men føler jeg forstår noen av alle de nye lydene du presenterer til meg. Du viser meg hva du vil, og jeg viser deg min kjærlighet med å hjelpe deg til å bli fornøyd. Du viser meg at du er glad i meg ved å smile til meg, og med at du helst vil ligge nære meg, og gråter når jeg blir borte fra deg, og du ikke hører meg. Vi prater hvert vårt språk, men er likevel samkjørte. Du kjenner bevegelsene mine, og jeg kjenner lydene dine.

.. det er deilig å høre på deg