Alexander "den store"'s fødselshistorie

Gutten min kom den 17.09.09 klokka 1939.

Denne dagen ville legene "tvinge" ham ut.

Var på overtidsvurdering tirsdag 15.09, og da tok legen en stripping på meg. Det måtte ha hjulpet, for i fem tiden Torsdags morgen hadde jeg smårier, men sovnet ifra dem igjen. Da vi kjørte inn til føden kl. 0900 hadde jeg dem igjen. Telte cirka 5-6 stk på turen inn som tok ca en halvtime. Nevnte dette til den jordmoren som viste oss inn på fødestuen for ctg-scan og innsetting av pille, men hun sa at de vistes ikke på registreringen i det hele tatt.. Etter den første ct scan'en ble det innsetting av modningspille og så en ny scan. Lå vel der i en og en halv time før jeg fikk dra hjem. Fikk beskjed om å komme tilbake med en gang hvis riene ble vonde.

På vei hjemover kjente jeg at riene ble kraftigere. Når vi kom hjem, lagde vi oss en hamburger hver, før vi gikk for å sove litt. Det ble aldri noen soving på meg. Riene tok seg bare mer og mer opp, og jeg lå bare og tok tiden, var vondt nok til at jeg ikke fikk sove, men hadde ikke noe lyst til å dra inn før avtalt tid. Var også greit at Tommy fikk sove litt, da han hadde jobbet noen timer denne natten. Klokken halv to begynte jeg å kle på meg, vi skulle inn for ny vurdering til klokken tre. Egentlig skulle jeg nesten bare dratt tilbake med en gang jeg kom hjem hvis jeg hadde hørt på jordmor. Klokken to ropte jeg på pappaen, som sov enda, og sa jeg syntes vi skulle begynne å dra. Det var da 2-3 minutter mellom hver rie og de varte i et til to minutter.

Tommy slapp meg av ved inngangen på kvinne og barn senteret, og jeg satt nede i "lobbyen" i en stol og ventet på ham. Hadde med en varmepute som jeg hadde på korsryggen.Da vi kom opp på føde øst ble vi vist inn på et nytt føderom, og jeg fikk påmontert disse putene for en ny registrering av fosteraktivitet og rier. De ble jeg liggende med en god stund, fordi babyen var så rolig. De ville ha noen spark ifra ham. Tommy satt og fulgte med på rietelleren, og så godt når en ny rie startet. Han hjalp med å huske å puste rolig. Var kvalm, og følte jeg måtte kaste opp. Brakk meg flere ganger under riene, men kastet ikke opp. Fikk beskjed om å gå på do for å tisse, og da stakk jeg fingeren i halsen og kastet opp. Bedre der enn i en pappskål i senga følte jeg. Opp hadde det kommet uansett, og det var fryktelig godt å få tømt magesekken. Så slapp jeg å tenke mer på det..

Når Jordmor endelig ble lei av å vente på bevegelser ifra babyen, fikk jeg gå i dusjen. (etter forespørsel av meg. Var lei av å ligge i senga, var vondt til stumpen min) I Dusjen fikk Tommy vannslangen, og måtte spyle meg på kommando. Det gikk i kommandoene "Magen" og "hele meg". Etter en stund kom Jordmor inn og spurte om vi kom ut snart, og jeg lurte på om jeg fikk lystgass når jeg kom meg ut av dusjen, noe hun bekreftet. Da fikk jeg litt styrke å gå på og klarte tilslutt og komme meg ut av dusjen. Vel oppe i senga ikledd i lekker sykehus-skjorte, fikk jeg påmontert putene for registrering igjen. Fikk beskjed om at muligheten for andre stillinger var meget begrenset, for jeg måtte ha disse putene på, for ettersom fødselen ble satt igang ville de ha kontroll på babyen. Nå begynte riene å virkelig bli vonde.


Jeg spurte igjen om lystgass, og fikk masken. Den hjalp meg virkelig, for jeg fikk iallefall pustet ordentlig i håp om at gassen skulle ta smertene. Var spent ettersom jeg har hørt at mange blir kvalme av gassen, men det gikk helt greit til meg. Registrerte at jordmor sa til Tommy at hvis jeg ikke sluttet å puste inn gassen når riene var over, måtte han ta den ifra meg, for ellers kunne jeg svime av. Jeg holdt godt i maska, faktisk så godt at jeg brøyt av gass slangene to ganger under kraftige rier.

Nå begynte riene mine å bli så kraftige at de innimellom var doble. Den ene rien rakk ikke å gi seg før den andre begynte. Litt misfornøyd var jeg da jeg ikke fikk hvile imellom riene. Nå begynte det å bli skikkelig åpning, riefremmende drypp ble koblet på meg og legen ble tilkalt. Ting begynte å skje. Jeg begynte å få pressrier, men holdt igjen, hadde hørt at man godt kunne holde igjen til man ikke klarte å holde tilbake. Legen ble også bekymret fordi fosteraktiviteten var så rolig, og når jeg begynte å få pressrier hadde hun bestemt seg for at gutten skulle ut, og det raskest mulig. Nå skulle han taes med vakum. Nå var det to jordmødre der pluss legen, og det ble tilkalt barnelege. Jordmødrene stresset rundt og ga hverandre små korte beskjeder. Nå fikk jeg ikke bruke lystgassen mer. Føttene ble lagt i bøyler, de var stresset merket jeg. Trodde at bøylene på sengen var ødelagte, og hadde jeg ikke vært så sikker på at alt var greit, og hatt såpass sterke rier hadde jeg nok latt meg stresse av dem. Når legen skulle sette på sugekoppen protesterte jeg, for DET gjorde vondt. Hun fikk byttet den i en mindre kopp (tror jeg), og fikk lirket den på. Så fikk jeg beskjed om å presse. Føltes som om alt skjedde på ett eller to press. En brennende følelse, før alt slapp, og jeg kunne ligge der og slappe av..

Nå fikk jeg ikke med meg alt, men fikk fortalt at barnelegen gikk ut igjen da babyen pustet og var frisk og rask. (han hadde stått og ventet ved døra i tilfelle det ble bruk for ham). Babyen ble holdt opp ned, fikk et klask på stompen, lagde nesten ikke lyd, før han fikk komme på brystkassen min. Tommy fortalte meg at det var blitt en gutt. Jeg lå der og var bare så fornøyd med at jeg hadde fått gutten min og at jeg kunne få slappet litt av igjen. Han lå og holdt rundt fingeren min, vi hadde endelig fått møte hverandre. Begge var vel fornøyde, for vi ble begge meget rolige og koste oss sammen. Tommy fikk klippe navlesnora, og etter en god stund la vi gutten til brystet. Så ble han stelt av jordmor, og fikk hilse på pappaen, som imellomtiden hadde fått tatt de telefoner og sms som var forventet. Vi var endelig blitt tre, nå var Alexander kommet.

Under hele fødselen hadde vi på radioen, og jeg husker Black eyed peas kom med i got a feeling (tonight's gonna be a good night) og jeg sang til min sambo, og vi var enige om at dette ville bli en god kveld. Når Alexander kom, var der yogafire med super kul med kniv. Disse sangene vil for alltid minne meg om min kjære lille sønn.


49 cm lang, 3815g og en hodeomkrets på 35 cm.